MIN FØRSTE TATOVERING

Det å ta tatovering er noe jeg har tenkt på utrolig lenge, men har aldri turt å gjort det i tillegg til at det har vært andre prioriteringer å bruke penger på enn en tatovering.

For en uke siden hadde tatoveringsstudioet i Namsos tilbudshelg, så derfor kostet det 1000 kroner for tatoveringen jeg skulle ha. Jeg ringte henne og spurte om hun hadde noe ledig. Hun sa hun skulle ringe tilbake etter en halv time fordi hun hadde akkurat gått til pause. Mens jeg ventet ble jeg plutselig veldig nervøs og begynte å revurdere hele dritten. Etter en halvtime ringte mobilen, hun var sliten og at om jeg kom dagen etter skulle jeg få samme tilbudet som gjaldt den dagen. Jeg sa ja takk og la på. Hva hadde jeg gjort nå? Skulle jeg virkelig ta tatovering? Jeg som er så sykt redd for sprøyer og lignende? No way, det kunne ikke stemme.  

Dagen etter våknet jeg og gruvet meg sinnsykt... Skrekken slo til og jeg fikk utrolig vondt i magen og følte meg kvalm. Jeg og kjæresten min dro nedover der jeg viste henne hvordan jeg ville ha det. Når jeg satte meg ned på stolen og hun begynte å tatovere en liten strek, måtte jeg bare be henne om å stoppe litt fordi jeg følte meg svimmel og kvalm. Hva er det egentlig som skjer nå? Jeg følte meg svimmel, jeg hørte ingenting og rett etter ble føttene mine som gele. Tatovøren og kjæresten min sto på hver sin side av meg og holdt meg opp. Herregud, for en pyse jeg følte meg som.. Jeg fikk hvertfall lagt meg ned på en benk når hun skulle tatovere, og takk gud for det. Det var så utrolig mye bedre å ligge enn å sitte. 

Det å ta tatovering var IKKE så ille som jeg hadde trodd. Først så syntes jeg det kilte litt, og det svei litt nå og da, men etterhvert ble det en "vane", om jeg kan kalle det det. Jeg kjente det spesielt på de store bokstavene. Herregud. Det kjentes ut som hun holdt på langt oppe i nakken på meg.

 

 

Grunnen til at jeg tok akkurat denne tatovering var fordi man trossalt bare lever en gang, og man skal gjøre det man vil selv om andre mener at du ikke burde gjøre ditt og datt. Man skal jo selvfølgelig høre på hva de andre mener hvis du har spurt om meningen deres, men man må også huske på at det er vi selv som bestemmer hva vi skal gjøre. 


I ettertid når kjæresten min skulle hjelpe meg å rengjøre tatoveringen følte jeg meg svimmel og kvalm igjen. Men nå, nå går det greit og tatovering holder på å gro. Selv om det klør noe jævlig, så går det helt fint :)

 

Har dere tatoveringer? Og syntes dere det var vondt?

Én kommentar

Mikael

17.12.2012 kl.20:07

Tjena, jag gillar din blogg!

Jag hoppas jag inte stör, men tänkte bara fråga om du har lust att hjälpa till för jag skulle verkligen behöva det! Har du något intresse av ett Modeforum för modekunniga och modeintresserade personer? Moderator / VIP roller finns för seriösa och engagerade personer så klart. Om du vill ha mer läsare som tycker om mode till din blogg så kan du alltid göra ett seriöst inlägg i forumet. Men om du kanske bara gillar att läsa inlägg och inte vill bli medlem så kan du visa ditt stöd genom att klicka på Facebook like knappen i forumet. Tack snälla för att du tar dig tid att kolla på detta / Tack och kram från Mikael

Skriv en ny kommentar

legg meg til som venn

Hei. Jeg er ei 20 år gammel jente som kommer fra en liten by som heter Namsos. På bloggen min kommer jeg til å skrive om hverdagen min og det som faller meg inn. Det er heller ikke farlig å kommentere, hvis dere føler for det :)


Norske blogger Norske blogger

Kontakt


din epost adresse


Kategorier



Arkiv




gratisdesign av Tonjemt
hits